I dag ble statsbudsjettet lagt frem. Dette er årets første stortingsproposisjon, og heter st prp. nr. 1. Til bakgrunn for denne ligger Finansdepartementets Stortingsmelding nr. 1. Norske medier vil garantert fokusere på hvor nervøs Kristin Halvorsen er, og hvor mye penger samfunnets forskjellige grupperinger blir tildet.
Her på Oljens tid er over fokuserer vi selvsagt på noe helt annet. Hvordan står det til med Norges fremtid som oljeleverandør?
Et søk etter "olje" i pdf-utgaven av stortingsmeldingen, gir vonde (men ikke uventede) resulter. Det mest interessante var å finne på side 36 og 37.
"På lengre sikt antas det at økt produksjonskapasitet i OPEC-landene og lavere økonomisk vekst internasjonalt vil bidra til et gradvis fall i oljeprisen. En så høy oljepris som nå vil også føre til utvikling av mer energieffektivt kapitalutstyr, som vil dempe veksten i forbruket. De høye oljeprisene vil dessuten føre til økte investeringer og dermed til økt tilbud av olje. Det er derfor forutsatt at oljeprisen faller gradvis til et langsiktig nivå på 220 2007-kroner fra og med 2015, jf. figur 2.19 B.
Oljedirektoratet (OD) anslår at samlet petroleumsproduksjon på norsk sokkel vil falle med nesten 3 pst. i 2006, til om lag 250 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.). OD forventer en produksjonsøkning de to neste årene, og deretter et gradvis fall de neste årene, jf. figur 2.19 A."
Merk dere, kjære lesere, det som er markert med rødt i sitatet ovenfor. "[...] gradvis fall de neste årene". La oss ta en titt på figur 2.19 A. Rød runding markerer hvor i tid vi er nå, etter oljedirektoratets estimater. Den øverste grafen er den jeg vil ha dere til å meditere mest over. Den forteller mer enn jeg behøver å skrive her.
