av
in tirsdag, januar 16th 2007 Lagret under:
energi,
oil,
olje,
oljekrise,
peak,
peak_oil
Aage Figenschou skrev denne kronikken i Aftenposten i 2003. Et lite utdrag:
"Verdens oljeproduksjon kommer i dag fra 4000 oljefelter. 116 av disse produserer nesten 50 prosent av all olje i verden. Av disse 116 feltene er 65 over 40 år, og de lider alle av alderdom. Det siste felt som produserte en million fat om dagen ble satt i produksjon for 28 år siden (Canterelle i Mexico). Ingen nye felter som i dag er planlagt utbygget, vil gi mer enn 200 000 fat om dagen. Konklusjonen er at alle de store feltene er funnet, og når disse begynner å falle i produksjon, må de erstattes av tusener av småfelter."
Videre:
"Det er store reserver igjen, og vi slipper ikke opp for olje over natten. Det vi imidlertid må innstille oss på, er at vi snart når et punkt hvor oljeproduksjonen ikke lenger kan øke, men langsomt begynner å falle. Hele vår økonomi er imidlertid basert på større og større forbruk av olje. Den dagen produksjonen begynner å stagnere og deretter å falle er det bare en løsning, man må redusere forbruket gjennom høyere priser."
Anbefaler også denne saken i Ny Tid – en debatt fra 2005 mellom en optimist og en pessimist. Bra lesestoff
Sitat Aage Figenschou:
"– OPEC skrev opp sine reserver, spesielt i perioden 1985-88, etter at det ble bestemt at det enkelte lands reserver skulle legges til grunn for det enkelte lands produksjonskvote. Den som tror at en Saddam Hussein ikke ville legge vekt på dette, når Irak satte tall for sine reserver, har et problem. Men kan disse oppjusterte reservene være mulig? Ny teknologi har rett nok gjort mer olje tilgjengelig, men oppskrivningen alene utgjør over 25 prosent av verdens samlede gjenværende oljeressurser. Kanskje er det riktig, kanskje er det ikke riktig? Men vil du ta Saddam Hussein og kong Fahd i Saudi Arabia på ordet? Og hos russerne, som de siste 10 årene har oppskrevet reservene med over 100 prosent har det i hvert fall ikke vært innom noen revisor, sier Figenschou."
Videre fra Øystein Noreng:
"– Disse dommedagsprofetene, jeg kaller dem profesjonelle pessimister, kan både brukes og misbrukes. Noen har kanskje hvisket visepresident Dick Cheney noen ord i øret om at USA måtte sikre seg reservene i Midtøsten før andre, først og fremst Kina, melder seg. Slikt snakk fører fort til økt aggressivitet, med Irak som ett eksempel, i stedet for å legge om energipolitikken for å få ned eget forbruk. Dette forsøkte i sin tid president Carter. Bill Clinton forsøkte seg varsomt, men USAs republikanske presidenter søker i stedet å løse landets energiproblemer i utlandet, om nødvendig med krig og okkupasjon som virkemidler. Dette er selvsagt mislykket, og hittil har USAs krig i Irak bidratt til høyere, ikke lavere oljepriser. På denne måten fremstår regjeringen Bush i sin politikk ikke bare som moralsk tilbakestående, men også som praktisk klønete, sier Øystein Noreng."
For øvrig! Denne artikkelen er en bauta i mine øyne, også skrevet av Aage Figenschou. Ingressen i bloggen min er basert på denne kronikken. Les hele artikkelen, så vil dere forstå hvorfor følgende sitat er ubetalelig:
"Den amerikanske oljeanalytikeren Robert Hirsch gir kanskje uttrykk for en mer passende, ydmyk holdning når han sier om fenomenet "Peak oil": Denne saken er meget kompleks, og konklusjonen usikker. Den som hevder han har et klart bilde av situasjonen, viser bare at han ikke engang har forstått problemet."
Tips oss hvis dette innlegget er upassende